Vaksinepriser skjøt i været

Ett år etter har to av produsentene som leverer koronavaksiner til EU – og til Norge – blåst opp prisene langt over taket på 153 kroner dosen. Dokumenter som Financial Times har omtalt tidligere i høst, viste at Pfizer nå får 199 kroner per dose, mot 158 kroner i første innkjøpsrunde.

Alt i alt kan EU ha betalt 31 milliarder euro for mye for vaksiner, tilsvarende 19 prosent av årets EU-budsjett, hevder People’s Vaccine Alliance, en koalisjon av over 70 humanitære organisasjoner, blant andre Norsk Folkehjelp.

Anslaget hviler på en studie fra Imperial College i London som viser at såkalte mRNA-vaksiner, som Modernas og Pfizers, kan masseproduseres for så lite som mellom 10 til 25 kroner per dose.

«En svært god avtale»

– Medisiner blir alltid priset etter verdi, ikke etter hva det koster å lage dem, sier Richard Bergström, Sveriges vaksinekoordinator.

Ifølge denne regelen «burde Moderna- og Pfizer-vaksinene koste over 100 dollar per dose; det var markedets og analytikernes syn. Men vi har ikke betalt sånne priser», sier svensken, som har representert EU i de siste forhandlingene.

Avtalene ble inngått i mai og juni i år. De gjelder opptil 2,1 milliarder doser innen 2023. Leveransene inkluderer doser for barn og oppdateringer mot framtidige mutasjoner.

– Vi mener det var en svært god avtale, sier Bergström til Investigate Europe.

EU-kommisjonen påtok seg å skaffe vaksiner til hele EU – pluss til Norge. Et forhandlingsteam på sju har gjort jobben i siste runde. Bare Richard Bergström og spanske César Hernandez er navngitt offentlig.

Forhandlet i blinde

Pfizer/Biontech og Moderna delte ikke informasjon om egne kostnader og fortjeneste, ifølge kilder med innsyn i prosessene.

Investigate Europe har snakket med to forhandlere fra den første innkjøpsrunden i fjor. Begge har satt som vilkår av at de ikke blir navngitt.

De sier at de hadde lite forhandlingsrom, ettersom USA alt hadde signert kontrakter med betingelser som var lukrative for industrien.

– Trump etablerte et marked basert på hemmelighold og høye priser, ifølge den ene, som legger til at det avgjørende kriteriet for EU midt i kostbare nedstengninger, var tempo i leveransene, ikke pris.

– Store legemiddelselskaper er svært gode på å utøve press, sier den andre.

Ifølge denne personen forlangte enkelte selskaper i utgangspunktet fire ganger prisen som til slutt ble avtalt.

– Hvis du ikke skriver under på betingelsene deres, kommer andre til å gjøre det, sier vedkommende.

Mer innsyn ville ha gjort situasjonen enda vanskeligere for EU i konkurransen med andre, mener begge de tidligere forhandlerne.

Hele systemet hviler på kjensgjerningen at du får større priskonkurranse når forhandlingene er hemmelige. Det sier også Richard Bergström, den svenske forhandleren.

– Både bransjen og statene mener dette gir bedre avtaler.

Dessuten ville prislappen ha blitt mye høyere hvis statene ikke hadde forhandlet sammen, legger Bergström til.

Med bakgrunn som sjef i legemiddelindustriens paraplyorganisasjon European Federation of Pharmaceutical Industries and Associations kjenner han systemet fra mange kanter.


Sveriges vaccinsamordnare Richard Bergström


Rene hender?

2002–2011 administrerende direktør for bransjeorganisasjonen Läkemedelsindustriföreningen (LIF)
2011–2016 direktør for lobbyorganisasjonen European Federation of Pharmaceutical Industries and Associations (EFPIA) i Brussel.

Wikipedia