Ak ja, alle de klaeder kejseren baerer…
Norge satser 25,1 milliarder på Langskip. Dette inkluderer både den statlige støtten til Norcems anlegg i Brevik, delfinansieringen av Fortum Oslo Varme og Northern Lights , som er transport- og lager-delen av prosjektet. Driftskostnader for ti års drift er anslått til 8 milliarder kroner. Samlet kostnadsanslag er dermed på 25,1 milliarder kroner. Statens andel er anslått til 16,8 milliarder kroner.
Subsidier = overføring av felles midler til et mindretall = korrupsjon
16.800 mill. NOK er 112.000 NOK per de 150.000 menneskene i Norge uten inntekt.
Basert på satelittmålinger av stråling fra solen, så lagde NASA på 90-tallet en modell - dataserien ACRIM (Active Cavity Radiometer Irradiance Monitor) - som bl.a. viser at solstrålingen har økt 0.3% fra år 1700 til år 2000. Strålingsvariasjon i modellen korrelerte med temperaturendringer i England fra 1700, noe som støtter teorien om at økt stråling fra solen var hovedforklaringen på global oppvarming fra 1800 til 1990.
I motsetning til perspektivet om at menneskeskapte klimagasser har skapt global oppvarming, så er ACRIM-perspektivet dette:
“Den første årsak til klimaendringer er gravitasjon i solsystemet. Gravitasjon mellom solen og planetene påvirker solens rotasjon, som påvirker solens indre dynamo, og stråling fra solens overflate. Gravitasjon i solsystemet påvirker jordens bane rundt solen og jordaksens retning, som endrer tetthet i mottatt strålingen fra solen. Gravitasjon mellom jorden, solen og månen styrer tidevann, temperaturendringer på havets overflate, som følger globale havstrømmer, og forårsaker klimaendringer.”
Harald Yndestad, climateclock.no
ACRIM dataserien viste at variasjonene i solens stråling hadde minimum ved årene 1700, 1800, 1890 og 1960. Dette falt sammen med kjente kalde klimaperioder.
I 2017 var Harald Yndestad med på å publisere en analyse av ACRIM-dataserien. Jeg lar han presentere den sjøl:
“Resultatet viste at variasjonene i stråling fra solen, hadde en direkte sammenheng med periodene og posisjonen til de store planetene Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun. Forklaringen var at planetenes elliptiske baner påvirker solens rotasjon rundt solsystemets massesenter, barysentret. Rotasjonen rundt barysentret påvirker rotasjon til solens indre dynamo, som så påvirker stråling fra solens overflate. Når der er en direkte sammenheng mellom stråling fra solen og planetenes perioder og posisjon, er der forutsigbare endringer i stråling fra solen. Publikasjonen bekreftet kjente perioder med dypt minimum stråling etter år 1000, økt solaktivitet fra 1900 til år 2000, og et neste dypt minimum i årene (2040-2065).”
Ifølge ACRIM-dataserien ser vil altså ut til å nærme oss en “mini istid” i 2040. Spørsmålet er om de klimapsykotiske vil overleve kuldesjokket.