Professor Arnfinn Langeland: Det er ingen klimakatastrofe i Arktis

Fra Derimot.no.
Les hele artikkelen her.

Utdrag:
Det er ingen klimakatastrofe i Arktis.

23 JUNI 2021.

Polisen som ikke forsvant, fisken og isbjørnen som overlevde, og havet som ble ikke surt.

Av professor emeritus Arnfinn Langeland.

"Siden FNs Klimapanel ble etablert har verden blitt skremt med myter om livets undergang (apokalypser). De ble skapt av utmerkede regnemestere som laget avanserte matematiske modeller. Men ingen av disse har gått i oppfyllelse. Polisen har ikke forsvunnet, isbjørnen lever i beste velgående, og havet har ikke blitt surt. Tidligere tiders planktonproduksjon ligger dypt i bunnsedimenter som olje og gass. Alle husker vi godt den siste og døende isbjørnen på et isflak – skapt av Al Gore og media. Økosystemet Barentshavet blomstrer som tidligere med et hundretalls planktonalger, krepsdyr, fisk og sjøpattedyr, dette er illustrert i figur 1. Myten om økosystemets sammenbrudd på grunn av økt vanntemperatur har ingen rot i biologisk kunnskap.

Figur 1. Forenklet næringskjede i Barentshavet med mange trofiske nivåer (Sakshaug et al. 1992, Pro Mare).

Overfiske har imidlertid periodevis redusert viktige fiskearter og sjøpattedyr. Det er solen som varmer opp havet, jordas desidert største lager av energi i jordskorpa. Som beskrevet nedenfor gir økt temperatur i havet positive effekter i hele næringskjeden av alger, krepsdyr, fisk og sel. Et omfattende forskningsprosjekt (Pro Mare) ble gjennomført i perioden 1984-1989, dette har gitt oss ny og grundig kunnskap om økosystemet i Barentshavet (Sakshaug et al. 1992 Pro Mare).


Innlegget er hentet fra Miljømytene.


Golfstrømmen deler seg i en nordlig grein opp mot arktisk, og en sørlig grein ned mot kysten av Afrika. Variabel jordrotasjon bestemmer fordelingen av varmt og kaldt vann mellom de to greinene av Golfstrømmen (Mørner el al. 2020). Grand Solar maksimum og minimum kan i sin tur korreleres til varm/kald nordgående og sørgående varmestrøm. Den nordlige greina fører varmt havvann nordover langs norskekysten til Barentshavet.

Ved møtet med kaldt vann fra Polhavet avkjøles vannet og synker til bunns. Dette fører igjen til oppstigende næringsrikt bunnvann som gjødsler økosystemet med økt produksjon av planktonalger og dyreplankton (krepsdyr kalt havets insekter, geleplankton, pilormer), fiskeyngel og sjøfugl (Figur 1). Hoppekrepsen Raudåte ( Calanus finmarchicus ) er en viktig beiter på planteplanktonet og overfører energi fra fotosyntesen til høyere ledd i næringsnettet.

Raudåte tilhører slekten Calanus , sannsynligvis det mest tallrike dyr på kloden, og finnes i alle hav. Viktige fiskeslag som nyter godt av maten er lodde, torsk, hyse, sild og reker. På toppen sitter sel og isbjørn og skummer fløten.

.

Figur 2. Temperaturmålinger i Nord-Atlanteren 1979-2018 (NOAA).

.

Figur 3. Temperatur langs Kola-meridianen og rekrutteringen av sild i Barentshavet de siste 100 år. Sterk korrelasjon r = 0,82. Klyasthorin et al, 2009.

Temperaturmålinger i havet tilbake til 1930 viser sykliske svingninger med varme år i perioden 1930-1960, og kaldere år i perioden 1960-1990. Nyere målinger for perioden 1980-2018 viser tydelige 7-års sykluser med en økende temperatur fra 1990-årene til tidlig 2000-årene (NOAA, Figur 2). Tiårsmidler for 1900-1989 har variert fra 3,0 til 4,8 °C på 0-200 m dyp (Figur 3). Svært interessant i en klimasammenheng er korrelasjonen mellom høyere vanntemperatur, og rekrutteringen av sild. Den viser det motsatte av hva vi stadig hører: et varmere klima innebærer økosystemsammenbrudd. Virkeligheten er snarere det motsatte.

Fisken. Innstrømmingen av varmt, næringsrikt atlanterhavsvann og oppstigende næringsrikt bunnvann bidrar til at Barentshavet har en stor biologisk produksjon. Denne planktonproduksjonen gir livsgrunnlag for krepsdyr som raudåte, krill, reke, lodde, polartorsk og ungsild. I 1997 hevdet Havforskningsinstituttet at kaldere havklima ga dårlig fiske (Adresseavisen 1997).

Lav temperatur i sjøvannet førte til redusert produksjon av dyreplankton, og hadde som effekt redusert vekst og overlevelse av torskelarver og sild (Mann og Lazier 1996). Lav temperatur førte også til redusert tilgjengelighet av torsk i «Smutthullet», et juridisk omstridt fiskeområde for norske og russiske fiskere.

En moderat økning av temperaturen i havet er positivt for fisk og næringsdyr. Tidligere studier har vist at veksthastighet hos juvenile torskelarver øker med temperaturen til optimum ved 14° C, og at vekten av 2-4 år torsk øker jamt fra 2° C til 11° C for 17 bestander av atlantisk torsk (Sundby, 2000 Sarsia). Den indirekte effekten av raudåte som mat er imidlertid av større betydning for vekst og overlevelse hos torskelarver og juvenile.

Mens raudåte finnes utbredt mest i midtre deler av den Nord-atlantiske subpolare gyre, er bestanden av torsk fordelt rundt ytterkantene av nevnte gyre, ved Norskekysten, Barentshavet, Nordsjøen, Labrador og Grønland. Kraftige strømmer transporterer raudåte fra kjerneområdene sentralt i gyren, til ytterkantene hvor torskebestanden (larver, juvenile, gytefisk) befinner seg. God rekruttering, vekst og overlevelse av larver og juvenile hos torsk, er i stor grad bestemt av mattilgangen av raudåte. Nevnte studie viser generelt at økende temperatur gir økt rekruttering hos torsk".
Fortsettelse på artikkelside her.

2 Likes