Av Giorgio Agamben, Il volto e la morte
Det ser ut til at i den nye planetariske ordenen som tar form er det to ting, som tilsynelatende ikke er knyttet til hverandre, som er skjebnebestemt til å bli fjernet fullstendig: ansiktet og døden. Vi vil prøve å undersøke om de ikke på en eller annen måte er koblet sammen og hva som er meningen med dette.
En Stanford studie viser at maskevidden eller åpningene i det vevde stoffet/tøyet som det vanligste munnbindet har, er 1000 ganger større enn diameteren på et virus i korona-familien som et influensa eller forkjøleles-virus. Koronavirus er i nanometerområdet, mens åpningene i stoffet er i mikrometer-området.
En kan se det for seg ved å forestille seg slik omtrent en kvadratmeter vil forholde seg til 1000 kvadratmeter eller et mål. Eller kaste en ball på ca en meter i diameter gjennom et mål med målstenger som står ca 32 meter fra hverandre horisontalt og vertikalt. Det vil si at munnbindene ikke kan stoppe et koronavirus i det hele tatt, og hvordan kan ikke helseministeriet som bestemte det som tiltak ikke vite det?
Det er det samme for regimet hva slags maske folk bruker, bare det er en maske. For munnbind som er hjemmestrikkede, heklede eller sydd sammen av tøy tillates, som har mange ganger maskevidden til de “medisinske” lyseblå munnbindene. Det viser at det er ikke bekymring om folks helse som er grunnen til munnbindpåbud. Folk som kun informerer seg med MSM vet ikke dette, og stoler også på regimet. Hadde folk visst dette, burde også hele koronakrisen rakne, og folk ville også nektet å ta mRNA-injeksjonene forhåpentligvis.
Godt innlegg.
Ekstra kudos for å bruke ordet injeksjon fremfor vaksine. Riktig begrepsbruk er uhyre viktig for hvordan man forstår ting. At ikke legeforeningen har vært ute og påpekt dette med kraftig stemme, er så skremmende at det virkelig går kaldt nedover ryggen på meg.
Det sagt; de legene jeg kjenner (og det er da en del) har aldri slått meg som overlegent (pardon the pun) intelligente. De er mennesker med god puggeevne, men lav/ingen evne/interesse for debatt eller kritisk spørsmålsstillelse (er dette et ord?), hvilket har ført dem gjennom skolesystemet med gode karakterer og dertil høythengende utdannelse og inntekt som belønning.
Enda verre er dette blant psykologer, som skal hjelpe mennesker med ekte, opplevde livsproblemer,traumer mm. Her finnes ingen fasit ettersom de individuelle variablene er mange og sammensatte.
Profesjonsstudiet i psykologi er vel det som krever høyest karaktersnitt av alle for å komme inn, og slike karakterer får man ikke med mindre man har et tilnærmet robotisk forhold til læreboken og institusjonene som dømmer deg for din gjengivelsesevne av dens innhold.