Dagbladet Magasinet (15.10.2022) hadde en artikkel om 41-årige Ann Mari som har slitt med pengeproblemer i heile sitt voksne liv. Hun har vært forfulgt av skamfølelse, sosial angst og sjølmordstanker. Hennes gjeld var i utgangspunktet 40.000 NOK, men vokste til 500.000 NOK. Hun var lenge avskåret fra å opprette avtale med en vanlig strømleverandør, og måtte betale strøm gjennom et inkassoselskap i 10-15 år - før den nye inkassoloven med lavere gebyrer kom måtte hun ut med 750 NOK i gebyr, uansett om strømregningen bare var på 500 NOK. I lange perioder jobbet Ann Mari dag og natt og tok på seg alle tilbudte vakter for å tjene ekstra til å betale ned på gjelda, men til slutt sa kroppen stopp. Ann Mari var utslitt og forsøkte å ta sitt eget liv. Ann Mari fikk hjelp og fikk til slutt ryddet opp i gjeldsproblemene, men er overbevist om at hun ikke hadde klart det uten veninnen Anne Marte.
Artikkelen hadde også en del generell informasjon:
- Det er en klar sammenheng mellom gjeld og redusert livskvalitet, psykiske helseplager og psykiske lidelser, konstaterer Arne Holte, professor i helsepsykologi. Holte viser til at en lang rekke studier fra flere land, på tvers av målemetoder, har funnet en kobling mellom dårlig økonomi og psykiske problemer. Best dokumentert er sammenhengen mellom gjeld og nivået av depresjon.
FAKTA OM NORDMENN OG GJELD (2022)
- 130.000 husholdninger (5%) har alvorlige økonomiske vanskeligheter, og ytterligere 280.000 (11%) sliter økonomisk. Dette er en dobling fra året før.
- Nesten 7 av 10 husholdninger har måttet gjøre tiltak for å få endene til å møtes. Et stort antall har kuttet ned på nødvendigheter som mat og bruk av strøm.
- Den samla inkassogjelda i Norge er på 115 milliarder kroner.
- Saker som har gått til Namsmannen ligger på 58 milliarder kroner.
Kilder: Finanstilsynet, SIFO, Experian
- Mange har nå en ekstra krevende økonomisk situasjon, sier Ingunn Fløtre Laupstad, namsfogd i Innlandet politidistrikt. *Det har skjedd mye på kort tid, med høye strømutgifter, økter priser på matvarer og drivstoff og stigende rente. Mange opplever innkrevingsløsningene som mangelfulle og lite brukervennlige. Det er vanskelig å få oversikt over hva man skylder, det er vanskelig å forstå språket, og de ulike etatenes tjenester snakker ikke sammen. Gjennom programmet “Fremtidens innkreving” samarbeider Skatteetaten, politiet, NAV, Lånekassa og Brønnøysundsregistrene om å skape bedre løsninger for brukere og det offentlige.
- Vi bor i ett av verdens rikeste land, og det er svært lav forståelse for at noen har lite å rutte med, sier Silje Sandmæl, TV-profil og forbrukerøkonom i DNB. Hun får ofte henvendelser fra mennesker som sliter økonomisk. Noen sier de ikke har lyst til å leve lenger.
- Man opplever å bli stigmatisert, føler seg aldri “ovenpå”. Mange er slitne hele tiden, ikke bare fordi økonomien er i minus, men også fordi helsa er i underskudd. Det er tungt, man føler seg veldig alene. Åpenhet kan fjerne stigma, og man kan lettere hjelpe hverandre, mener Sandmæl.
- Selv om vi lever veldig godt i Norge, finnes det et mindretall som sliter med å få endene til å møtes. Dessverre legges det lokk på, man ønsker ikke å skille seg ut. Det finnes ingen quick-fix-løsning når man skal rydde opp i økonomien, fastholder hun.
- Det ser enkelt ut på TV, men det tar ekstremt mye tid. Og det er vanskelig å forholde seg til kreditorene. Du er nødt til å sette av tid, plotte inn i kalenderen at “OK, i dag ringer jeg den kreditoren, og i morgen ringer jeg neste”. Mange gir dessverre opp etter å ha tatt én eller to telefoner. Det virker uoverkommelig. Det går an, men det krever planlegging og overskudd.
- Hvordan skal man klare å ta tak i økonomien sin hvis man knapt har energi til å komme seg ut av senga?