(artikkel bak betalingsmur)
Samtidig som myndighetene intensiverer overvåkningen av norske innbyggere, har pengebruken til Norges tre hemmelige tjenester økt kraftig.
I 2023 har de hemmelige tjenestene fått tildelt 4,8 mrd. NOK over statsbudsjettet, ei økning på 50% fra 2019. Pengene finansierer anslagsvis 3300 årsverk, ifølge et estimat fra Bergens Tidende. I tillegg brukes det store summer på å overvåke reisende til og fra Norge, samt at det er bygget opp et system for kontroll med og lagring av IP-adresser (den elektroniske identiteten til rutere og annet kommunikasjonsutstyr).
E-tjenesten er den største blant de hemmelige tjenestene. De har ansvaret for teknologiske installasjoner som radarer og skip. Nå står de også i startgropen for tilrettelagt innhenting av kommunikasjon. Stortinget har vedtatt at E-tjenesten kan tappe, analysere og lagre all kommunikasjon som går over landegrensene. I realiteten vil det si nesten all elektronisk kommuniasjon i Norge, også mellom norske borgere.
E-tjenesten - 3 mrd. NOK / 1900 ansatte
Forsvarets etterretningstjeneste skal beskytte landets nasjonale interesser og varsle om trusler. Fremmede stater, og utenlandske organisasjoner og individer, er hovedmålene.
PST - 1,4 mrd. NOK / 1050 ansatte
Politiets sikkerhetstjeneste er den innenlandske etterretnings- og sikkerhetstjenesten. Forebygger og etterforsker alvorlig kriminalitet mot nasjonens sikkerhet, som terrorisme, sabotasje og ekstremisme.
NSM - 0,5 mrd. NOK / 350 ansatte
Nasjonal sikkerhetsmyndighet gir råd om sikring av informasjon, systemer, objekter og infrastruktur.
Gjennomfører tilsyn på både sivil og militær side. Skal også avdekke, varsle og koordinere håndtering av alvorlige dataangrep.