Nei til EU
- Organisasjon med 13 ansatte og 7.308.000 NOK i lønnskostnader (2020).
- 20.000 medlemmer. Medlemskap koster 200 NOK første året, og deretter 435 NOK påfølgende år.
- Å lønne organisasjonens ansatte koster 16.800 medlemskap på 435 NOK.
Norsk EU-motstand har full anledning til å være tverrpolitisk og forenende. I et nyere innlegg går derimot daglig leder i ‘Nei til EU’, Kjell Sjøli Arnestad, av veien for å poengtere at ‘Nei til EU’ er “sentrum-venstre”, og at “høyreekstreme” har ingen plass i denne organisasjonen. Her må det en sjelegransking til.
NeitilEU.no - Bygg nei-alliansen og Nei til EU
Nei til EU skal være en koordinator, en samlende kraft. Bredde i politikken og takhøyde for et mangfold av innfallsvinkler og prioriteringer skal Nei til EU ha plass til, uten at vi trenger miste slagkraft av den grunn.
(…)
Nei til EUs plussord i EU-kampen i 1994 var Folkestyre – Miljø – Solidaritet. Dette forplikter, og det plasserer oss i sentrum–venstre i norsk politikk. Nei til EUs og norsk motstand mot EU er noe annet enn de høyreekstreme protestbevegelsene og -partiene i enkelte EU-land. Selv om bildet ikke er like svart som ja-sida og enkelte medier liker å male. Også i Norge vokser det fram noen slike grupper, selv om de er svært svake i dag. Disse har ingen plass i Nei til EU.
Facebook:
Her er det allerede en del å kritisere daglig leder Kjell Sjøli Arnestad for. Umiddelbart tvilte jeg på at Arnestad hadde dekning for innlegget sitt i vedtektene. Og riktignok står det i vedtektene at foreninga er tverrpolitisk. Men overraskende står det også at ‘Nei til EU’ er en “antirasistisk organisasjon” (!), at “internasjonal solidaritet” (!) står sentralt, og at du ikke kan være medlem om du kommer med noen som helst slags “rasistisk argumentasjon” !
VEDTEKTER
§ 1 Formål
Nei til EU er en landsomfattende, tverrpolitisk og antirasistisk organisasjon. Nei til EU arbeider for at Norge ikke skal bli medlem i Den europeiske union for derved å sikre:
- demokratiet og norsk suverenitet på områder som er vesentlige for den norske velferdsstaten
- full handlefrihet til ansvarlig forvaltning av miljø og ressurser
- at tilpasning til EUs indre marked ikke må skje på bekostning av solidaritet med de land og befolkningsgrupper som er mest avhengig av internasjonal hjelp og støtte
Nei til EU arbeider for å forhindre at norske lover og regler - gjennom vårt EØS-medlemskap og på andre måter - tilpasses til EUs indre marked på tvers av flertallets grunnholdninger ved folkeavstemningene i 1972 og 1994. Verdier som frihet, rettferdighet, internasjonal solidaritet, nasjonalt sjølstyre, respekt for grunnloven og miljøvern sto da, og står fremdeles, sentralt.
§ 3 Medlemmer
(…)
Medlemskap er uforenlig med enhver rasistisk aktivitet eller argumentasjon.
…hvor skal jeg begynne?
Venstre/høyre-aksen: forvirring & hva folk egentlig mener
Det konvensjonelle, politiske fugleperspektivet blander det økonomiske og kulturelle i én og samme venstre/høyre-akse; dette skaper ofte misforståelser og forvirring. Det er nyttig å skille de økonomiske og kulturelle dimensjonene fra hverandre, for eksempel slik:
økonomi
[kommunist] ← kollektivist/sosialist ← sentrist → individualist/kapitalist → [libertarianer]kultur
ekstrem ← radikal ← kulturliberal ← moderat → kulturkonservativ → radikal → ekstrem
Det hadde vært svært klargjørende og opplysende for det politiske ordskiftet om folk hadde forstått forskjellen mellom økonomiske og kulturelle preferanser i politikken, men den gang ei. Ett eksempel på denne forvirringa er avdanka marxister som forbløffende nok ikke ser at dagens politisk-økonomiske maktkonsentrasjon helt klart er kulturliberal, og at det i dag er kulturliberale som har størst tendens til å støtte den autoritære korporatismen (som også EU representerer). Et annet eksempel er partiet Venstre, som er økonomisk høyrevridde, men kulturliberale; eller Senterpartiet som er noe venstrevridde økonomisk, men som samtidig heller mot det kulturkonservative.
Det er i utgangspunktet ingenting negativt med å være venstrevridd eller høyrevridd, verken i den økonomiske eller kulturelle dimensjonen; dette er bare en naturlig gjenspeiling av det menneskelige spekter av personligheter (pluss erfaringer), og samfunnet har nytte av ulike personlighetstyper. Det som er negativt og feil er å påstå at venstre/høyre-aksen er en “godhetsakse”.
Videre er det patetisk å kalle meningsmotstandere “ekstreme” fordi de har andre meninger enn en sjøl. Jeg har sett at flere enn meg støtter en nøytral ordbruk lignende denne:
radikalt ståsted: å støtte en gjennomgripende/omfattende samfunnsendring
ekstremt ståsted: å støtte en gjennomgripende samfunnsendring med voldelige virkemidler
Demonisering
Så til Kjell Arnestad sin kommentar. Han påstår altså at ‘Nei til EU’ er sentrum-venstre, og skriver at “høyreekstreme protestbevegelser og -partier” har ingen plass i ‘Nei til EU’.
Vi får anta at Arnestad med “ekstrem” ikke konkret viser til “voldelige grupper” siden det ville være for sjølsagt og banalt av ham å skulle påpeike at ‘Nei til EU’ er en ikke-voldelig organisasjon (han nevner da heller ikke venstreekstreme). Vi må også kunne anta at Arnestad med “høyre…” ikke viser til den økonomiske dimensjonen, slik at “kapitalister” som feks. ønsker lavere skattenivå av den grunn er uvelkomne i ‘Nei til EU’.
Og vi kan derfor forstå at Arnestad siktet til kulturkonservative, type innvandringsmotstandere, og at det igjen er snakk om den evinnelige demoniseringa av kulturkonservative (som jeg personlig har opplevd siden jeg var tenåring). M.a.o. har lederen av en tilsynelatende tverrpolitisk organisasjon for norsk sjølstyre her skrevet et sjikanerende, ekskluderende og identitetsmessig irrasjonelt innlegg.
Siden Arnestad og de som har støttet innlegget hans tydeligvis er for korka til å skjønne situasjonen, så kan jeg bruke dette forumet som analogi. Hva om jeg som administrator i mange år proklamerte dette forumet som et fritt og tverrpolitisk nettsted der alle er velkomne, og så plutselig ut av det blå kunngjør at dette sjølsagt ikke gjelder venstreradikale som stemmer Rødt og kanskje SV; at alle er velkomne til å ytre seg her, men at dette ikke gjelder misbruk av ytringsfriheten som ytringene til forræderske venstreradikale representerer. Hva om samfunnet var så konservativt at det uten flauhet kom fullt av støtteerklæringer til en slik kunngjøring…“Bra! Venstreradikale hører ikke hjemme på et forum for ytringsfrihet. Godt at dette blir tydelig signalisert til de venstreradikale!”
Men som fisken som svømmer i vannet forstår ikke Arnestad - i det nåværende kulturliberale vesten - at det han gjør er moralsk forkastelig; Arnestad avslører seg som enda en ignorant venstrevridd som ønsker å tro at venstre/høyre-aksen er en “godhetsakse” og at det er uproblematisk å ekskludere kulturkonservative fra “tverrpolitisk organisasjonsarbeid”. I realiteten skaper han en et bilde av ‘Nei til EU’ som en moralsk forkvakla organisasjon.
Identitetsmessig irrasjonelt
Om vi henter fram igjen vedtektene, så ser man at Arnestad bare er et symptom på en ukultur. For ‘Nei til EU’ er visst en “antirasistisk” og “internasjonalt solidarisk” organisasjon der “enhver rasistisk argumentasjon” forbyr medlemskap. Tøv som dette er faktisk antonymt til norsk EU-motstand, som jeg snart skal forklare. Og hva med solidariteten med samtlige nordmenn, inkludert nordmenn med andre meninger, feks. et mer kulturkonservativt syn enn en sjøl? Nei?
For de som forholder seg til det eksisterende som om alt var normalt, så ringer det kanskje ingen bjelle når organisasjonen ‘Nei til EU’ signaliserer at den er “antirasistisk”. Da kan det hjelpe med en ny analogi:
Tenk at det for en stund tilbake fantes en samisk organisasjon som arbeidet for samisk sjølstyre og et sameting. Og tenk at de hadde puttet i vedtektene at denne organisasjonen hadde ingenting med samer å gjøre; at dersom du våget å påstå at organisasjonen skulle reflektere samer eller samiske interesser, så hadde du ingen plass i organisasjonen og du ville bli bannlyst. For organisasjonen var antirasistisk og solidariteten med skandinaver, arabere og afrikanere sto sentralt. Kravet var bare at du var “antirasist” og den eneste reelle tilknytningen til samer og samiske interesser var at det samiske sjølstyret og sametinget skulle operere i et territorium der det tradisjonelt hadde bodd samer.
Dette forstår sikkert den moralsk forkvakla Arnestad er absurd, men han klarer likevel ikke å se det som er rett foran trynet hans - at motstand mot eksternt og overnasjonalt styre kategorisk handler om at det er nordmenn som skal reflektere norske interesser i Norge.
Dersom ikke nordmenn og norske interesser eksisterer, så er bare EU et større demokrati enn det norske. Og om vi følger den logikken - og det bare handler om identitetsløst, lokalt sjølstyre - så er det også positivt å dele inn Norge i mange små, sjølstyrte riker. ‘Nei til EU’ måtte også prinsippfast støtte at det ble oppretta en islamsk konklave i Oslo med Sharia-lovgivning, der muslimer er i flertall. Å være “muslim” er ikke en rase, men et perspektiv, og det er klart ‘Nei til EU’ må støtte en egen Sharia-stat i Oslo i kampen for mest mulig raseuvilkårlig sjølstyre. Ja?
Det norske folk
Nordmenn er skandinaver/indo-europeere med en norrøn og kristen ånd, og med en hel del lynner, væremåter og skikker. Det er opplagt at det er nordmenn (og samer) som har historisk tilknytning og en naturlig tilhørighet i Norge. Barn av innvandrere kan ha anledning til å få en dels norsk sjel, og uten at jeg har interesse av å dømme dette fra person til person, så vil jeg si at det handler om å føle seg norsk og å genuint reflektere norske interesser. Men om du jobber for t.d. jødiske eller muslimske interesser, så er du ikke norsk og hører ikke hjemme i Norge. Sånn er det bare. Jeg blir ikke japansk av å reise til Japan, og om jeg skulle grave til meg japanske subsidier for å bygge et norsk samfunn av nordmenn i Japan, så ville jeg undergrave japanske interesser. Prøv å være ærlig.
En identitet er et komplekst sett av interesser, og en norsk identitet betyr at du har et sett norske interesser. Det er soleklart at målet med å motarbeide EU i Norge må være at det norske samfunnet skal reflektere norske interesser, dvs. nordmannen. Ergo er norsk identitet det helt grunnleggende for norsk sjølstyre.
Om Arnestad & kompani ikke respekterer nordmannen, og er sykelig opptatt av å abonnere på kulturmarxistisk tankegods fra utlandet, så er de feil gjeng til jobben. “Antirasisme” er antonymt til det å motvirke makt/innflytelse fra utlendinger. Norsk tribalisme er sjølve poenget.
Dessuten trenger andre land og folk heller ikke intensjoner som “internasjonal solidaritet” eller feks. “responsibility to protect”. Uttrykk som dette er påfunnet for å propagere ulike former for intervensjon. Det andre nasjoner trenger er å ikke bli angrepet eller boikotta. Det er bare kleint når en organisasjon med mål om å motarbeide overnasjonal styring fra andre land bruker det svada uttrykket “internasjonal solidaritet”. EU-motstand er i sin natur anti-internasjonal.
Kulturkonservative & kulturliberale
Som jeg var innom tidligere, så er det i utgangspunktet ikke noe galt i å være kulturkonservativ eller kulturliberal (eller litt av hvert). Men disse personlighetene har hver sine fallgruver; kulturkonservative har en tendens til å bli ensrettede og dogmatiske, mens kulturliberale har en tendens til å nære hat mot eget folk og kultur og være forræderske.
Samfunnet trenger kulturliberale som er på utkikk etter nye idéer og løysinger, og samfunnet trenger kulturkonservative som tar vare på normer og det fungerende. Men i den grad Norge er definert av det historiske, så er det kulturkonservative som i størst grad representerer nordmannen og den norske vilje. Derfor er bare det å hinte om å ville ekskludere kulturkonservative fra kampen for norsk sjølstyre sjelelig dysfunksjonelt og moralsk forkastelig. Slutt å synde.
I 2021, når kultur kan spre seg med lysets hastighet fra hvert hjørne av verden til hvert annet, så spørs det om kulturliberale har utspilt sin rolle og bør gå å legge seg. Kulturliberale blir dessverre sinnslidende om de ikke fyller sjela med det “progressive”, og dagens resultat av det er at de feks. uten motstand svelger kultursuicidalt svada fra statene. Om 10 år heter det kanskje 'Nei til EU & rasisme", logoen er byttet ut med en BLM-knyttneve, og Arnestad er en transvestitt som har konvertert til islam og hater “hvite”.
Innvandring påvirker mest
Vedrørende å reflektere norske interesser, så har det lite å si i det store hele at Arnestad sitter på et kontor og skribler om jernbanedirektiv. Det som har hatt aller størst betydning for nordmenns livskvalitet og trygghet er at Norge har importert 1 million utlendinger de siste 50 åra - halvparten fra den tredje verda. At ‘Nei til EU’ ikke vil røre innvandring, men isteden vil drive verdisignalisering om en “antirasisme” som ikke gir rasjonell meining, det vitner om moralsk forfall og en virkelighetsflukt.
Forskning viser at mange nordmenn med lav sosioøkonomisk status har blitt presset ut av arbeidsmarkedet som følge av innvandring. Kjenner Arnestad til prosessen for hvordan mennesker går til grunne økonomisk og menneskelig gjennom rusmisbruk og sjukdom?
Statistikk viser at det å importere den tredje verda til Norge har ført til en omfattende økning av vold (betydelig overrepresentasjon). Har Arnestad tatt innover seg skjebnene, det kroniske stresset og de psykiske problemene, til alle som har blitt truet, ranet, banket opp, knivstukket og voldtatt av våre nye landsmenn?
Nei, for den sjølgode grisen Arnestad lever i en virkelighetsfjern boble hvor det som oppfattes som viktig er å verdisignalisere sin “antirasisme” på Facebook. Han bryr seg ikke om det helvete som tusenvis av nordmenn lever i fordi kulturliberale som han har ignorert reelle norske interesser i årtier.
En antinorsk organisasjon
‘Of each particular thing, ask:
What is it in itself?
What is its nature?’
‘Nei til EU’ er EU-motstand light. De ansatte skriver litt om jernbanepakker og energibyråer med det mål å heve ei klekkelig lønn - som brorparten av medlemskontigentene brukes til.
Arnestad & kompani krenker og demoniserer kulturkonservative, og strør om seg med ord og intensjoner som er antonyme til norsk sjølstyre. ‘Nei til EU’ trenger et oppgjør med sin dekadente ukultur. Slakte og starte på nytt. Eventuelt skifte navn til ‘Venstreradikale mot EU-direktiv’, eller lignende.
Identitet og vilje er alt. ‘Nei til EU’ utviser en antinorsk vilje og må inntil videre boikottes.