Nye tall fra NAV:
- Ved utgangen av 2020 var 692.000 i utenforskap (definert som de i alderen 20-66 som ikke er i jobb, utdanning, får alderspensjon eller avtalefestet pensjon).
- Av disse får 255.000 ingen trygd eller annen økonomisk støtte fra Nav.
- Unge under 35 har den høyeste andelen «utenforskap uten trygd.»
- Agder samt Vestfold & Telemark har størst andel i utenforskap med henholdsvis 23,8 og 23,7 prosent. Lavest andel har Vestland med 19,2 prosent. Oslo er rett under snittet med 20,5 prosent, men har den høyeste andelen uten noen inntekt. Hele 9,8 prosent av folk i arbeidsfør alder i Oslo er verken i jobb, utdanning eller på trygd.
For meg er det veldig interessant å få tallfesta hvor mange som har null inntekt. Når jeg tidligere har skrevet om grunninntekt har jeg gått ut ifra at omtrent 200.000 har lav eller inga inntekt, og jeg var litt overrasket av at så mye som en kvart million tilhører kategorien “utenfor”.
For noen lesere av Klassekampen gir kanskje ikke disse tallene særlig inntrykk. For meg vitner det om en enorm urett - at fellesskapets midler, med utspring i verdien av norsk natur, i praksis ikke tilhører alle nordmenn; at djevler/mellommenn kan bestemme hvem fellesskapets midler ikke skal tilhøre. Du kan få millionlønn, jeg kan få millionlønn, han skal ikke få noe, hun skal ikke få noe.
Det riktige og prinsipielle er at statens inntekter tilhører oss alle på lik linje. Derfor må vi fordele lik verdi til hverandre i form av grunnleggende infrastruktur og ei grunninntekt.
Etter hvert som samfunnet blir mer automatisert, så kan vi samtidig bevege oss vekk ifra praksisen med at staten gir jobb til noen og ikke andre. Kunstig intelligens kan utføre mer, og staten slipper å skape en grotesk og urettmessig lønnsadel. Derimot kan vi allerede i dag etterleve prinsippet om at alle skal ha lik grunnleggende infrastruktur og ei lik grunninntekt.
…men hvordan reagerer ignorante byråkrater og regjeringsmedlemmer på fakta om utenforskap?
– Ingen inntekt eller støtte fra Nav. Hva lever disse menneskene av?
– Det vet vi ikke sikkert, siden de fleste av dem ikke har noen kontakt med Nav. Men de forsørges antakelig av familie eller partner, sier Ulf Andersen, statistikksjef i NAV.
– Vi er bekymret for at mange opplever ufrivillig utenforskap. Særlig de unge i denne gruppa er vi opptatt av å nå. Jo lenger man står utenfor jobb eller utdanning, jo større er faren for å bli stående permanent på utsida. Det har store negative konsekvenser for samfunnet og for den enkelte.
Han håper nå på bedre samarbeid mellom ulike instanser i det offentlige for å nå unge i faresonen for varig utenforskap.
Hør her, man hadde ikke trengt statistikken din om alle hadde fått ei grunninntekt. Denne Ulf Andersen vil bare heve lønn, føle at han er “over samfunnet”, og “jobbe” med tiltak og tilskudd og “samarbeid mellom ulike instanser”, ad infinitum. Hva med å oppfatte og innrømme at sosialist-subsidiering er dysfunksjonelt når det etter 70 år med sosialist-subsidiering finnes 255.000 nordmenn uten inntekt? Gi denne statistikk-noldusen sparken, og del ut den overflødige lønna hans som ei ubetinga grunninntekt til 5 personer. (Ja, jeg sa at statistikken om utenforskap var interessant, men den ville vært unødvendig om det hadde eksistert ei grunninntekt.)
«Jeg er særlig bekymret for langtidsledige og unge utenfor. Et av våre forslag i plattformen er at Nav sammen med oppfølgingstjenesten skal oppsøke ungdom under 30 år som står utenfor jobb og utdanning», skriver arbeids- og sosialminister Hadia Tajik i en e-post.
Tajik er glad for at det foreløpig ikke er tegn til noen økning i utenforskapet grunnet pandemien, men advarer mot å tro at faren er over.
Mer overformynderi, overvåking, stigmatisering, økonomisk usikkerhet og kronisk stress. Men så bra at utenforskapet ikke øker, og inntil videre er på et behagelig nivå…
Regjeringa og byråkrater har all verden med tid til å dulle med samfunnet som overformyndere; når de sjøl kan heve millionlønn og være i likevekt så finnes det ikke drastiske problem eller hastverk i deres sjel. Folk som går til grunne økonomisk og menneskelig er på et behagelig stabilt nivå, så det er ingen grunn til å tenke nytt…
Løysing:
Slutt å tro at det er du som eier statens inntekter eller offentlige lønninger. Statens inntekter tilhører rettmessig alle nordmenn, og din eventuelle offentlig lønn er en umoralsk subsidiering av deg på bekostning av andre.
Innfør i første omgang ei ubetinga grunninntekt på 1G (grunnbeløpet i folketrygda). Når det gjelder de som allerede mottar lønn/trygd fra staten, så kan grunninntekta erstatte overføringa tilsvarende.