Pål Steigan | Økonomisk Krise, Borgerlønn, Bistandsindustrien, Milliardærene, Kommunisme

Redaktør Pål Steigan intervjuet av Wolfgang Wee.

Wolfgang Wee Uncut #181: Pål Steigan er sjefredaktør i Steigan.no, tidligere politiker (AKP/RV), forlagsredaktør, forfatter og selvstendig næringsdrivende innenfor kultur og informasjonsteknologi.


Dette er en relatert diskusjon ved siden av det originale innlegget ved https://steigan.no/2021/09/pal-steigan-okonomisk-krise-borgerlonn-bistandsindustrien-milliardaerene-kommunisme/

Jeg oppfatter ubetinga grunninntekt som ei forutsetning for økonomisk og moralsk frihet, og tilmed folkestyre. Nedenfor gir jeg derfor tilsvar på Steigan’s kritikk av grunninntekt - som jeg mener bygger på skjøre antakelser.

Men først til hva Steigan faktisk sa.

https://youtu.be/gf92UnLr6iI?t=1200

20:00 Ved hjelp av den nye teknologien, så har ikke milliardærene egentlig bruk for store deler av arbeiderklassen heller, men de kan ikke riktig ta oss med bak låven og skyte oss. Så det er bedre å innføre en universell garantert lønn…som omformer folk til en form for plebeiere sånn som i det gamle Roma, hvor de ikke gjør noe nyttig, men heller ikke er kjørt på dynga. Jeg er fullstendig imot det naturligvis. Da er du slave. Da har du gått inn i et absolutt slaveri. Du har ikke en arbeidsplass lenger; du har ikke kolleger lenger; du har ikke noe kollektiv lenger. Og kobler de ut bankkortet ditt, så dør du i løpet av noen få dager.

23:26 I systemet som det er nå, med unntak av dem som er uføre…de som er under arbeidsopplæring, eller arbeidsløse, de har en forventning om at de skal tilbake i et arbeidliv som de skal få en eller annen form for medlemskap av…kanskje noen fortsatt er medlem av en fagforening, sånne ting…de har fortsatt visse kollektive tilknytninger til et system, men den dagen de er plugga ut og satt på universal basic income, så er du jo ferdig; da får du jo denne sjekken, og den vil naturligvis reduseres i verdi etterhvert som tida går, sånn som alle sånne systemer gjør, og da kan man helt styre det der.

For å starte med det overordentlige, så glemmer Steigan - i sin plutselige idealisering av status quo - at vi lever under en (korrupt) politisk-økonomisk maktkonsentrasjon, og at det er denne som styrer alle statens særtilskudd og ordninger, arbeidslinja og behovsprøving, samt at den sanksjonerer de som har “feil meininger”. Spørsmålet er altså om det har ei positiv effekt å innføre ei ubetinga grunninntekt i dagens samfunn hvor man er prisgitt den politisk-økonomiske maktkonsentrasjon.

Videre er det et overordentlig spørsmål hvor legitimt det er av noen å mene at andre ikke skal motta ei ubetinga grunninntekt. For her er det snakk om hvem som - prinsipielt og pragmatisk - eier grunnrenta til norsk natur. Etter mitt estimat kommer 2/3 av statens inntekter fra verdien av naturressurser og forbruksskatt. I en organisasjon av likeverdige nordmenn så har vi et likt eierskap til ressursene staten forvalter; ressursene blir forvaltet på vegne av oss alle, og ikke på vegne av politikere, byråkrater og lobbyister. Utover at staten tilbyr grunnleggende infrastruktur, så tilsier en lik fordeling at hver og én mottar sin like brøkdel av grunnrenta, slik at hver og én gis lik anledning til å dekke sine reelle og ektefølte behov.

Samtidig er det essensielt å skille mellom “arbeid” og “verdi”. Til sjuende og sist kan du bare ha det bra eller dårlig, og å skape verdi handler om å ha det bra. De som kommer til å lese dette er nok enig i at bygging av vindturbinparker, bombing av mennesker og infrastruktur i Libya, eller “scenekunst” der noen leker med sin egen avføring, egentlig ikke er verdiskaping / noe som gjør at folk har det bedre, men likevel blir denne aktiviteten og mye annet rart verdsatt og kompensert som “arbeid” av den politisk-økonomiske maktkonsentrasjonen vi lever under. Og omvendt produserer folk hele tiden verdi for seg sjøl, familie, venner og samfunnet uten å bli kompensert for det med et pengebeløp. Poenget mitt er altså at det en politiker/byråkrat kaller “arbeid” ikke måler verdiskaping. Men det er sånn at du i en moderne markedsøkonomi trenger penger for å kunne forsørge deg og være aktiv i samfunnet. It takes money to make money create value. En plante trenger vann og sollys for å blomstre; et menneske trenger vann, sollys, kjærlighet og penger.

Universal betyr forresten at alle mottar grunninntekta. Jeg foretrekker ordet ubetinga, for å understreke at det ikke skal settes noen betingelser for hvem som skal få den. Ei reell, ubetinga grunninntekt kan fordeles uten byråkrati og saksbehandling til hver eneste nordmann fra baby til olding.

Den mest sammenlignbare ordninga som allerede eksisterer er minstepensjon, som etter en viss alder deles ut omtrent ubetinga. En politiker/byråkrat (eller Blackrock) kan ikke bestemme at en pensjonist skal miste retten til pensjon. Man ville rynket pannen om noen hevdet at alle pensjonister må behovprøves, og oppfylle diverse tiltakskrav satt av en byråkrat, for at de skal få utbetalt pensjonen sin, fordi man skal unngå at pensjonistene “går inn i et absolutt slaveri hvor det ikke lenger er noe kollektiv”.

Ei ubetinga pengeoverføring er ei ubetinga overføring. Institusjonsmessig er det likegyldig om du kaller overføringa “pensjon”, “borgerlønn” eller “grunninntekt”. Og når pensjonen/grunninntekta er ubetinga, så finnes det ingen krav om hva du kan gjøre eller ikke kan gjøre, og du står fritt til å uttrykke deg og leve livet ditt sånn det passer deg, og i lag med de du ønsker. Så la oss høre hvilken effekt Steigan egentlig mener ei ubetinga grunninntekt har for individet:

Arbeidet er en del av det som gjør oss til mennesker. Gi et menneske pensjon. Hvis det er et friskt menneske vil det straks begynne å gjøre andre ting; snekre, jobbe i hagen, bruke tid og innsats på matlaging, utvikle hobbyer. Kort sagt: det vil arbeide.

~ Pål Steigan (oppriktig talt)
https://steigan.no/2020/04/hva-er-galt-med-borgerlonn/

Jeg kan stadfeste det Steigan skriver. For et par år siden opplevde jeg å stå helt uten krav eller forventninger til hva jeg skulle gjøre. Jeg hadde verken lønn eller trygd, men bare oppspart kapital. Og jeg brukte tiden til å pusse opp ei leilighet og til å skrive politisk filosofi; jeg har sjelden vært så produktiv. Dette tok slutt etter et halvt år, da jeg ble nødt til å søke om økonomisk støtte fra NAV. Da ble det isteden behovsprøving, arbeidslinje, stigmatisering, mistenkeliggjøring, søknader, saksbehandling, feilbehandling, klagesøknad, klagebehandling, venting, kronisk usikkerhet og stress. Jeg trådde inn i en stigmatisert og passiviserende rolle, og hadde alltid ventingen og usikkerheten i bakhodet. Jeg søkte på overflødige jobber som jeg egentlig ikke var interessert i der og da; jobber som hadde mange søkere, og som jeg ikke fikk. I “ventetiden” mellom søknadsskriving til NAV og arbeidsgivere, så begynte jeg å fordrive tiden med å se TV-serier. Energien og kreativiteten jeg hadde opplevd i halvåret jeg sto helt fritt til å gjøre akkurat det jeg ville, den ble kvalt.

|Oppsummering av mine innvendinger:

  • Idéen om grunninntekt fra grunnrenta er minst like gammel som økonomen Henry George (1839-1897); idéen er ikke påkommet av Blackrock eller Klaus Schwab, men har fått ny giv pga. vårt teknologiske nivå og automatiseringa av samfunnet.
  • Det er bra å kritisere at noen skal sette betingelser for pensjon eller grunninntekt, men dette er ikke kritikk av ei ubetinga grunninntekt.
  • Det er bra å kritisere at grunninntekt eller pensjon gjøres lavere og lavere, men dette er ikke kritikk av ei ubetinga grunninntekt i seg sjøl (og automatisering av samfunnet peker heller mot produksjonsoverflod).
  • Med ei ubetinga grunninntekt så har du større frihet til å jobbe og hvile, sosialisere og organisere deg, slik du ønsker; det medfører inga rolle eller brennmerking å motta ei grunninntekt på lik linje med alle andre.
  • Med ei ubetinga grunninntekt har du økonomisk frihet fra å lystre viljen til den politisk-økonomiske maktkonsentrasjon, og dette er det motsatte av slaveri.
  • Med ei ubetinga grunninntekt har du moralsk frihet til å følge din egen samvittighet i strid med den politisk-økonomiske maktkonsentrasjon, og dette er det motsatte av slaveri.
  • Ei ubetinga grunninntekt til hver nordmann er det motsatte av at en politisk-økonomisk maktkonsentrasjon velger hvilke mindretall som skal få subsidier. Når det er mulig å påvirke hvem som skal motta statens inntekter, så vil de mest størst innflytelse uungåelig vinne; derimot er ei lik og ubetinga grunninntekt nettopp det - lik og ubetinga.

Holdninga til ei ubetinga grunninntekt er en lakmustest for hvorvidt “frihetskjempere” tolererer og respekterer andres frihet til å reflektere egne interesser, eller om det de egentlig ønsker bare er at deres vilje skal råde i samfunnet. I sin motstand mot individuell grunninntekt avdekker Pål Steigan sitt totalitære tankesett. Ei grunninntekt frigjør individet ikke bare fra “storkapitalen”, men også fra venstreradikale overformyndere og organisasjonsdyr med trang til å byråkratisere og detaljstyre hvilke varer, tjenester og idéer - hvilket sjelsliv - som skal få eksistere i samfunnet. Ei grunninntekt er antonymt til drømmen om sentralstyrt kommunisme - som ironisk nok representerer den absolutte maktkonsentrasjon, men som er i harmoni med Steigan’s egen vilje - og derfor uproblematisk i hans hyklerske øyne.

1 Like