Tilbudet av merkevarer i butikkene er enormt. Gjennom reklamen får man inntrykk av at det pågår en intens konkurranse mellom svært mange kapitalgrupper om folks forbruk. Ja, de ønsker ganske visst at vi bruker så mye som mulig på varene deres. Men det er en illusjon at tilbyderne er så mange. Ser man bedre etter vil man se at et og samme konglomerat står bak et svært stort antall merkevarer. Til og med konkurrerende varemerker kan ha samme eier. Og det er svært få selskaper som eier alle de kjente merkevarene.
Steigan’s idealsamfunn er ett hvor han bestemmer hvilke varer som skal produseres og hvem som skal ha tilgang til disse varene.
Det økonomiske kretsløp under Pol Steigan.
Steigan ønsker bare sin egen frihet til å kontrollere og styre et venstreradikalt samfunn, og representerer med det et intellektuelt vrakgods fra 1800/1900-tallet som fortsatt ligger og dupper i fjæra.
Både demokrati og kapitalisme er i sin grunnform popularitetskonkurranser, der det gjelder å få nok av de menneskene som teller til å like det man ønsker.
Forskjellen mellom diktatur/planøkonomi og demokrati/kapitalisme er bare hvordan “populariteten” skaffes eller konkurransereglene bestemmes om du vil.
I diktatur/planøkomomi er det vanligvis åpent kjent hvem som bestemmer hva som blir tilgjengelig for vanlige folk. Den/de med diktatormakt avgjør.
I demokrati/kapitalisme er det som regel den/de som klarer å endre/utnytte/bryte konkurransereglene mest uten å bli tatt for dette som får viljen sin igjennom.
Etter 8 år med nåværende regjering i Norge er konkurransereglene utvilsomt endret til fordel for noen av de med mye penger/makt fra før.
Slik er trenden også internasjonalt. Spørsmålet er om dette fortsetter eller om opprøret mot det kommer.
Det kommer ikke økt mangfold av å fortsette dit verden/Norge har vært på vei en stund nå.
Om det vil hjelpe å bytte regjering i Norge eller i verden er en helt annen sak.
Makt har en naturlig tendens til å konsentrere, og konsentrering og internasjonalisering skjedde også under Brundtland, Bondevik, Stoltenberg, osv. Dette med å bytte mellom en rød og blå versjon av den samme politisk-økonomiske maktkonsentrasjonen er for meg avleggs.
Her antar du at det må være slik at en blå/grønn/rød regjering, eller kommunister/kapitalister, kontrollerer pengesekken og deler ut subsidier ifølge sin egen vilje.
Men det finnes en annerledes måte å organisere samfunnet på som er genuint demokratisk - at verdien av naturressursene (ikke folks atferd) går direkte og ubetinga til hver person. Det er en direkte utjamning av makt/innflytelse i samfunnet.
Men det jeg har lært om venstrevridde etter et par år på forum.steigan.no, er at venstrevridde ELSKER idéen om å subsidiere det DE SJØL ønsker staten skal subsidiere. Venstrevridde ser ikke noe prinsipielt feil med subsidier - bare at DE SJØL ikke får bestemme hvem og hva som skal motta subsidier.
Og derfor fortsetter subsidiefaenskapet, som de mektigste har mest innflytelse over, og staten kan fortsette å subsidiere vindturbiner, vaksinealliansen GAVI, et cetera, og høge lønninger til de lydige i offentlige institusjoner og offentlig finansierte selskaper.
Nordmenns problem er at vi ikke genuint respekterer menneskets likeverd og at staten på lik linje skal tilby verdi/innflytelse/mulighet til å dekke egne behov. Det finnes bokstavelig talt millioner av nordmenn som mener at DE SJØL har høyereverdige meninger i å bestemme hvordan statens inntekter skal fordeles. Hva med å dele likt? Nei, folk vil så inderlig FØLE og SYNSE og KONTROLLERE og være overformyndere.
Egentlig så antar jeg ikke at det må være slik, men historisk så er det slik det har fungert dessverre. Personlig er jeg tilhenger av borgerrettigheten borgerlønn som grunnlønn som kan trappes ned med feks 33% av det du tjener selv i måneden slik at de med direktørlønn som egentlig ikke trenger borgerlønnen ikke mottar så mye. Men feks 1000 kroner måneden som ikke forsvinner kan godt være tilbake.
Jeg ønsker at borgerrettigheter som borgerlønn skal følges av borgerplikter som feks det å stemme ved valg. Slik at de som utøver borgerpliktene sine slik som å stemme får borgerrettighetene sine slik som borgerlønn. Å stemme blankt må da selvfølgelig gjøres enkelt.
I samfunnsorganiseringen ønsker jeg at det skal lønne seg å gjøre lure valg og at eventuelle sosiale ordninger ikke skal premiere å ta dumme valg slik som i dag. Universelle rettigheter som barnetrygd er altså bra, mens byråkratifabrikker som NAV godt kan slankes kraftig hvis det ikke går å legge dem ned/ splitte dem opp.
“Arbeidslinja” slik den tolkes i dag fra både Ap og Høyre virker helt mot sin hensikt. Hvis alle beholder en basisinntekt/borgerlønn og den trappes ned med mye mindre enn det man tjener i en jobb så vil det alltid lønne seg å arbeide. Med dagens regler må du enten jobbe veldig mye eller ikke for å komme best ut av det økonomisk. Det stimulerer ikke til å utnytte restarbeidsevne hos de i befolkningen som ikke klarer å jobbe fullt. Dermed har Norge fått en stadig større utstøting fra arbeidslivet og en økende andel helt uføre i flere tiår nå.
Om noen skal bestemme hvem som skal motta ei grunninntekt, og hvor mye, så er dette ei subsidiering av et mindretall. Dette er 1) ikke noe nytt, 2) det krever byråkrati (og politiske drakamper og ergrelse), 3) reglene kan påvirkes av en maktkonsentrasjon, og 4) de med størst innflytelse vil har størst innflytelse over reglene. Altså er du tilhenger av noe som har vist seg å være dysfunksjonelt.
Det prinsipielle argumentet for å bruke grunnrenta på ei ubetinga grunninntekt er at 1) naturen tilhører naturlig ingen/alle, og fordi 2) ubetinga, som i praksis betyr å dele likt, annerkjenner at nordmenn er likeverdige under den norske stat.
Hvorfor skal jeg kunne bestemme at du ikke skal få grunninntekt, eller du kunne bestemme at jeg ikke skal få grunninntekt? Du vil helst være overformynder, hersker, velgjører…
Høyrevridde går for langt i å ville privatisere begrensa natur- og samfunnsressurser. Og venstrevridde går for langt i å ville subsidiere og detaljstyre samfunnet. Og så svinger pendelen mellom disse lystene, uten at man enes om en prinsipiell og gyllen middelvei, med det resultat at den politisk-økonomiske maktkonsentrasjonen, og deres lydige undersåtter, både graver til seg subsidiene og verdien av naturressursene.
Ønsket om 33% avtrapping kommer av at jeg tror det ikke vil la seg gjøre å overbevise så mange mennesker og spesielt politikere om å gjøre ordningen helt universell. I prinsippet er jeg enig med deg, men idealisten i meg døde for lenge siden (25år+) når virkeligheten med all sin gru gjentatte ganger hadde truffet meg i livet. Barnetrygdordningen har stått stille uten noen inflasjonsjustering i flere tiår delvis fordi den er helt universell også i mengde slik at absolutt alle får den.
Det viktigste for min del er at staten eller andre bemyndigede personer/bedrifter ikke skal få utøve såkalt skjønn mot meg eller mine. Og nei jeg har ikke noe ønske om å kontrollere andre på noen annen måte enn å ikke blande seg inn i mitt. Jeg er ikke så glad i hunder pga. deres behov for å bli kontrollert/kontrollere i en flokk.
Å få innført noe politisk som ikke har en grad av dysfunksjon i seg er dessverre helt urealistisk i dagens politiske landskap. Før vi får bort normative lover og skjønn samt 3 lags lovtolkninger som godt kan ende opp i direkte motsats til lovteksten må vi dessverre leve med dysfuksjon uansett hva som vedtas i lovs form av stortinget.
Skjønner at du er tankefull og at vi ligner filosofisk. Er enig i det du skriver om “arbeidslinja”.
Jeg er heldigvis halvung og naiv, så jeg tror på at folk kan påvirkes til å tenke mer prinsipielt om likhet og lik forelding av statens inntekter. Har sendt krav til regjeringa om ei ubetinga grunninntekt, så dette ordner seg nok snart
