Leiefella - nesten 1 million norske statsborgere er leietakere

Økonomi
1

Andelen eiere krymper: Nå leier nesten 1 million nordmenn – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet

Skriftstykket over om leietakeres kår fanga oppmerksomheta. Jeg vil gjerne bryte ned artikkelen gjennom utvalgte utdrag:

Mål

I norsk politikk har målet siden krigen vært at alle nordmenn skal eie boligen de bor i.

Problem

Men de siste årene har andelen boligeiere krympet.

Forbrukerrådet skriver i en fersk rapport at andelen boligeiere ser ut til å ha «nådd taket» i forhold til andelen som leier. De ser ikke at trenden snur, og mener rettighetene til leietakere i loven er bestemt av politikerne ut fra en forestilling om at folk før eller siden vil klare å kjøpe egen bolig.

Men forestillingen speiler ikke realitetene i markedet, ifølge en undersøkelse som Forbrukerrådet har gjennomført:

  • Vanskelig å spare nok: I fokusgruppene, som grovt sett besto av byfolk som ikke hadde planer om å kjøpe bolig med en gang, svarte to av tre at boligprisene løper fra sparekontoen.
  • Lite håp om å bli eier: Bare halvparten svarte at det er sannsynlig at de en dag vil eie bolig.
  • Leietakerne sa også at de opplever usikkerhet og uforutsigbarhet: Leiesaker er blant de vanligste klagesakene som Forbrukerrådet får inn. I undersøkelsen sa én av tre at de har flyttet ufrivillig, for eksempel fordi utleieren vil selge boligen. Hver fjerde leietaker var usikker på om de fikk fortsette å bli boende.

– For veldig mange av oss som eier egen bolig, virker dette veldig rart og annerledes, men det gjelder altså så mange som en million av oss. Da fortjener også de trygge, forutsigbare og anstendige boforhold, sier administrerende direktør Inger Lise Blyverket i Forbrukerrådet til NRK.

(Henta fra en annen NRK-artikkel som artikkelen lenker til:)

Det er faktisk lettare for ein utleigar å seie opp deg, enn det er for deg å seie opp leigeforholdet, seier Kasland. Dersom du inngår i ei kontrakt på tre år, er du stort sett bunde til å betale i tre år. Samtidig kan den som leiger ut seie opp når som helst, i løpet av dei same tre åra, om dei ønsker å pusse opp, eller om dottera skal flytte heim.

Respons

…regjeringen har satt i gang et arbeid for å kartlegge mulige endringer i husleieloven.

Aps boligpolitiske talsperson, Siri Gåsemyr Staalesen, mener økningen i andelen leietakere i Norge betyr at politikerne må sørge for å styrke rettighetene. (…) Vi har slått fast i utkastet til partiprogrammet at vi vil styrke leietakernes rettigheter. Vi sier også der at vi vil legge frem en melding om en helhetlig boligpolitikk hvor kommunene skal få en styrket rolle i arbeidet til å utjevne forskjellene i boligmarkedet.

MDG og Senterpartiet er også klar til å se på endringer i Husleieloven. Sps stortingsrepresentant Heidi Greni mener mye kunne blitt løst hvis bare alle utleiere fulgte dagens lov, men er også åpen for å gå gjennom loven.

Jeg var ansatt som vikar i brorparten mitt ordinære arbeidsliv, og fikk derfor ikke boliglån. Har derfor intim kjennskap til leiefella. Er i dag langt fattigere enn om jeg hadde skaffa en bolig idet jeg trådde ut i arbeidslivet.

Min kritikk til den generelle responsen til politikere (ikke bare den tilfeldige som kom fram i artikkelen) er at det mangler folk som er i stand til å tenke grunnleggende og visjonært nok til å etterkomme det angivelige kollektive målet om allment sjøleie.

Boligpolitikk i dag dreier seg om detaljer i skattepolitikk og regelverk, og om å gi fordeler til enkelte på bekostning av andre. Okei, en detalj som at en utleiger og leigetaker er bundet på lik linje til en tidsbestemt kontrakt (som de frivillig har inngått) er viktig, men vil bare hjelpe noen, og vil ikke hjelpe å komme ut av leiefella om dette er ønskelig (bevissthet om formuestapet ved å leie isteden for eie kan jo også sies å være et problem).

Jeg mener leiefella skyldes den generelle politikken til storting/regjering. Under prøver jeg å oppsummere hva som er galt, og å tilby ei løysing.

Feil (noen)

|Bullshit statlig inntekt

  • skattlegging av håndverkere, rørleggere, elektrikere, trevare, alskens leverandører
    DETTE GJØR PRISEN AV BOLIGER DOBBELT SÅ DYR I FØRSTE OMGANG

|Bullshit statlig forbruk

  • finansiere intervensjon og “uhjelp”, kostbare og kriminelle skrælinger som fortetter og forpester
  • nedsalg av lønnsome natur- og samfunnsressurser, irrasjonell energipolitikk
  • byråkrater med alt fra overflødig til meningsløst til destruktivt arbeid, men med 300.000-1.000.000 NOK i netto årlig overføring fra staten (slik at de kan bli rentenister i tillegg).
    ALT DETTE GJØR SAMFUNNET MER TUNGRODD OG REDUSERER FLERTALLET AV NORDMENN SI EVNE TIL Å REFLEKTERE SINE EGNE INTERESSER, TIL FORDEL FOR MINDRETALLET SOM KORTSIKTIG TJENER PÅ KORRUPSJONEN

|Bullshit statlig regulering

  • sentralisering
  • ansettelse- og kapitalkrav for boliglån (ikke nok med betalingsdyktighet)
  • restriktiv kommunal boligpolitikk

Rett

Hent heller inntekt fra begrensa natur- og samfunnsressuser. Ikke fjerne/skattlegg/straff/gjør dyrt det som har størst verdi i samfunnet og for folk - et trygt og bra sted å bo. Å eliminere inntektsskatt gjør (bl.a.) husbygging mer lukrativt og billig. Et lite hus trenger i dag ikke koste mer enn én million NOK.

Gå vekk ifra subsidieringspolitikk for enkelte, og bruk penger utelukkende på grunnleggende infrastruktur og ei ubetinga grunninntekt. De fleste nordmenn mottar allerede betinga støtte fra staten, så å innføre ei grunninntekt er bare en annen måte å organisere samfunnet der du frigjør folk til å produsere varer/tjenester/idéer med faktisk verdi (ikke verdsetting av konvensjonelle og politisk korrekte & korrupte mellommenn).

Nasjonaliser bankvesenet, sett ei fast rente på feks. 3%, og la samfunnet tilpasse seg renta (og eliminer renta gjennom infrastruktur/grunninntekt).

I et samfunn hvor statens inntekter fordeles på alle isteden for noen, så vil tilmed den fattigste i samfunnet ha råd til et sted å bo. Et døme:

grunninntekt - 120.000 NOK
halvpart til boliglån - 60.000 NOK
huspris - 1.000.000 NOK
rente - 3%
første års rentekostnad ved kjøp av hus uten eigenkapital - 30.000 NOK
avdrag - 30.000 NOK  (første året)

Under eksempel på et nøkternt byggesett-hus med 3 soverom som nøkkelferdig hadde kosta 1 mill. NOK om staten ikke straffa folk sitt frivillige arbeid gjennom inntektsskatt.

image
image1600×900 472 KB

image
image1600×900 564 KB

3 Likes
4

Det var AP som var sentral i avreguleringen av utleiemarkedet, og åpnet for spekulanter og spekulasjon. Og AP, søsterpartiet til Høyre, er medskyldig i den usosiale boligpolitikken i all tid etter. Antallet boliger som skal bygges og hva slags vedtas i kommuner og departement gjøres av tjenestemenn som skulle ha blitt kjent inhabile. De har selv bolig(er) i pressområdene, og vil ved å vedta for få boliger bygget, sikrer de at prisen på egen bolig går opp.

Jeg husker for mange år siden den amerikanske komikeren og talkshow-verten Jay Leno i sitt Jay Leno Show nevnte Norge som et eksempel på et land hvor de fleste eier sin egen bolig, som en kritikk til forholdene i USA. Siden den gang har markedsliberalisme og høyrepolitikk fra AP og Høyre gjort at flere og flere unge bor hjemme fordi bolig er for dyrt, som er svært utbredt i USA og i Europa, og snart blir det slik her hvis ikke folk våkner fra den politiske bevisstløsheten.

Boligbygging skulle vært under statlig kontroll, av politikere som virkelig vil ha en sosial boligprofil, og som vil ha bolig som en som en sosial rettighet. Da kunne boliger blitt bygget til selvkost, og uten at involverte måtte betale moms og skatt på materiell som nevnt i innlegget, og utleiemarkedet regulert som før. Det er politiske beslutninger som er årsaken til dagens boligmarked og boligpriser.

Det krever at folket stiller seg bak en sterk nasjonalstat med politikere som representerer eget folk og land. Dette er det motsatte av globalismen og dens nyliberale markedsøkonomi. Skal vi dit, må dagens politikere på Stortinget skiftes ut. Det kan bare gjøres av et folk som er bevisst på trusselen fra globalismen, og blant annet melder Norge ut av EØS/EU.

Arbeiderklassen og lavere middelklasse må finne igjen den politiske bevisstheten de hadde i etterkrigstiden, forhåpentlig før storkapitalen har fått kjøpt alle Norges aktiva, etterpå blir det svært vanskelig til umulig.

2 Likes
5

Trøsten får være at boligprisen falt i Oslo i fjor, men steg på landsbasis.

Det er så mye som er galt med norsk boligpolitikk, at det er vanskelig å peke på en enkelt faktor.
Men det er ikke stort å hente fra husleie-loven- det er jeg temmelig sikker på.

Det første jeg ville ha gjort var å endre skattereglene, slik at utleiere ikke løp mindre risiko enn boligeiere.
I dag er det slik at den eneste huseiere kan tjene på er økte eiendomspriser- ellers er det kun utgift.
Utleier derimot - kan trekke alle kostnader fra leieinntektene. Skulle de selge med tap,kan de skrive det av.
Det er kun salgsgevinst som skattlegges.
Du kan jo se at det er mye flytting av tall her, og jo mer av det - jo større mulighet for manipulering.

En annen side er bostøtte-ordningen - den setter i stor grad rammene for hvor store leier som kan inndrives. En leietaker med innvilget bostøtte er ei lita gullgås.

Det hjelper jo heller ikke med alle kravene som stilles til nye hus- mange av dem er så tvilsomme at jeg ville ha tenkt meg om mer enn en gang, før jeg satte meg opp nytt hus akkurat nå.

Jeg er nesten glad for at jeg bor i ëi rønne fra 1920.
Tømmerkasser trenger i grunnen bare et tett tak, for å stå evig.
Den kan tåle å vente på en snekker.

2 Likes
8

Ikke nødvendigvis. Det ble bygd boliger på nitti-tallet også. Det er først og fremst forestillingen om at det er er lønnsomt. Boligprisen blir i hovedsak avgjort av finansierings-institusjonene. Det er deres rammer vi forholder oss til.
Det høye renter ga, var muligheten til å fyre på økonomien ved å senke den. Og å true med renteøkning dersom lønnsoppgjør eller statsbudsjett ikke ble som bankene ønsket.

Det som økte mest på 2000-tallet, var oppkjøp av eksisterende boligmasse, som spekuleringsobjekt.
Det var mange småsparere i området mitt som kjøpte seg en leilighet eller to for overskuddspengen sine.
De bidro til økt etterspørsel, og det virker jo som kjent prisdrivende. Siden de alt satt i nedbetalt hus, var de jo bankens drømme-kunder. Det var kun de som hadde foreldre i tilsvarende situasjon, som kunne håpe å konkurrere. Det er mang en tidligere marxist som lever godt på andres svette- nå for tiden.

De voldsomme hyttebyggingen hjelper heller ikke. De er jo i direkte konkurranse med bygging av boliger.

1 Like